BARNETRINNET
TILLIT TIL BARNETS SANSER
I de første klassetrinn skal elevene i steinerskolen
møte den sansbare verden før de møter abstraksjoner og teorier. Barn lærer uanstrengt så lenge lærerne lykkes i å holde undringen og interessen levende. Ved å la sansene få fortrinn reduseres ikke fenomener til tørre fakta, men bevarer sin frodighet som del av barnas omgivelser.
I alle fag på steinerskolen skjer en utvikling fra det konkrete; det som kan sanses, oppleves og erfares, til begreper, abstraksjoner og teori. Men i takt med at barn blir ungdom utvikles evne og lyst til abstrakt tenkning, og i tråd med elevenes utvikling øker
omfanget av teori i undervisningen.
Tillit til egne sanseinntrykk og erfaringer gir barn trygghet til å bearbeide fagenes innhold på en selvstendig måte. Slik skapes i mindre grad respekt for innarbeidede «sannheter» og tolkninger, derimot et større rom for å tenke nye tanker. Her ligger en av de viktigste forutsetningene for nysgjerrighet og lærelyst. I steinerpedagogikken trekkes det en sammenheng mellom det unge barnets tillit til egen sansning og ungdommens tillit til egen tenkning. Kunnskap er et sentralt mål i en steinerskole, men kunnskap er til for å kunne bearbeide forhold rundt oss, og må ikke forveksles med fakta. For verden endrer seg, det som var viktig i går er kanskje glemt i morgen. Det eleven har bruk for, er interesse for verden, god vurderingsevne og selvstendig tenkning.
Steinerskolens metode for å stimulere nysgjerrighet
og interesse har livsløpet som horisont.
MELLOMTRINNET
Når elevene kommer over på mellomtrinnet, deles undervisningen i flere fag. Den muntlige formidlingen søker fremdeles å appellere til elevenes billedskapende fantasi. Det ukjente utenfor oss, og det ukjente i oss, skal erobres og beherskes. På den ene siden krever det mot og kløkt å gå ut over seg selv og oppsøke det fremmede. På den andre siden krever det tilbakeholdenhet, så vi kan la det ukjente komme oss i møte og tale for seg selv.
Læring og forståelse bygger på at det skapes sammenhenger mellom verdens fenomener. Den første egentlige naturfagsperioden kommer med zoologien dette året, og her handler undervisningen i ytterste konsekvens om mennesket; når vi lærer om dyrene, lærer vi også om oss selv. Elevene får øye på hva som skiller dyrenes spesialiserte kropp og tilværelse fra menneskets universelle muligheter. Verdens fenomener sier også noe om fenomener i vårt indre, og ved å finne slike sammenhenger, knytter vi det nye og ukjente til det trygge og kjente.
Den nye måten å angripe fagene på er ment å stimulere til en mer utforskende holdning. Den bevissthetsmessige distansen som øves i faglig sammenheng, bidrar til å rette oppmerksomheten mer og mer mot fagene selv. Faget blir sentrum, og læreren og elevene studerer det i fellesskap og bearbeider det på en mer analytisk og faglig måte. Her øves observasjon som en egen ferdighet, samtidig som evnen til å skille ut detaljer fra en større helhet utvikles.
UNGDOMSTRINNET
På ungdomstrinnet orienteres undervisningen primært mot elevenes egen dømmekraft og etikk gjennom utfoldelse av kunnskap om verdens historie, oppsettning og sammenhenger. Vi oppfordrer elevene til å i større grad skape og forme sin egen virkelighet og søke nye forbilder på veien mot å finne seg selv.