De første årene på Steinerskolen fikk elevene et imaginativt eller indre billedmessig overblikk over verdens fenomener på en slik måte at menneskers moral og handlinger sto i sentrum. I 8. klasse har overblikket skiftet karakter. De indre bildenes og mytenes moralske landskap byttes ut med konkrete fenomener som kan iakttas med sansene, oppleves med hjertet og forstås i tenkningen. Puberteten medfører en overgang både fysisk og følelsesmessig, og den innebærer et ugjenkallelig farvel til barndommen.

Vi understreker denne tilstanden ved å la fagene invitere til nyoppdagelse og utforskning av det grenseløse: vi skal studere himmelrommet, vi skal forbi materiens fysiske grenser i kjemien, og vi skal inn i menneskekroppen. Fremdeles beholder vi en helhetlig tilnærming til fagstoffet – det være seg klodens geografi, stjernehimmelens bevegelser, forbrenningens kjemi eller trekantens uendelige transformasjoner – helhetsblikket gir en viktig erfaring av det mønster som forbinder alle delene.

I fagene dreies også blikket ut mot verden og nye sammenhenger. I historiefaget er de store oppdagelsene og renessansetiden temaer som bidrar til å øke forståelsen for vår kultur og se nye sammenhenger. Historie, geografi og astronomi henger nøye sammen dette året og synliggjør vår tilhørighet i en global sammenheng – det jeg gjør har konsekvenser for andre og for jorden. Samtidig må behovet for tilhørighet til fellesskapet balanseres mot det å være seg selv. I dette arbeidet er jakten på gode rollemodeller av betydning. Historiske skikkelser som Galileo Galilei, Jeanne d´Arc og Leonardo Da Vincis biografier er fortellinger om enkeltmennesker som fulgte sin egen overbevisning på tvers av det etablerte, og som gir grenseløse perspektiver på hva et menneske kan oppnå, både i egen utvikling og i verden, på egne og andres vegne.

Hentet fra “ Fra Askeladden til Einstein – kunnskap i sammenheng”