10. klasse er et brytningsår. Samtidig som intellektet våkner og vekkes på en helt ny måte, er pubertetens realiteter så absolutt til stede på det fysiske plan for elevene. Denne dualiteten som de kan oppleve i seg selv, møter elevene igjen på et ytre plan i 10. klasse pensum på Steinerskolen.
I fysikk, for eksempel, hvor de studerer motsetningen mellom varme og kulde. I kjemi er det hvordan gass utvider seg og trekker seg sammen, og i geologi platetektonikk og hva det innebærer av kraftige kollisjoner.
I historie står den franske revolusjonen sentralt; behovet for forandring som driver menneskene til handling. Frihet, likhet og brorskap er viktige ord for 10. klasse.
I språkfagene trekkes bevisstheten om hva språk er og kan være opp på et nytt nivå. Målet er å begynne å sette ord på tenkende, undrende prosesser. Tenkningens utvikling er en modningsprosess, men også en læringsprosess.
Tegning, maling, modellering, kunsthåndverk, musikk og eurytmi er hele tiden selvsagte fag, og i 10. klasse kommer det til et nytt fag som setter dette inn i en intellektuell sammenheng, nemlig kunsthistorie.
10. klasse er både en avslutning og en begynnelse. Samtidig som det er avslutningen på ti års obligatorisk grunnskole, er det begynnelsen på en måte å tenke og lære på som de fleste elevene vil møte igjen på videregående og senere i livet.