Hos tenåringen trenger verden seg på med voldsom kraft; ens egen bedømmelseskraft mangler ennå livserfaring, og usikkerheten kan være stor. Ved å arbeide viljesmessig og finne fakta styrkes personligheten. Gjennom industrialismen og handelens framvekst lærer elevene om menneskenes skaperkraft, som forandrer verden, på både godt og ondt: Dampmaskinen, Thomas Edisons mange oppfinnelser og Fords samlebånd. Oppdagelsene er store og mange, hvordan skal man bruke dem på best måte?
I norsktimene lærer de om episk diktning og fortellerkunsten. Fremmedspråkene bygger broer til andre kulturer og deres litteratur hever språket, viser glede og sorg, det tragiske og det komiske.
I kjemien lærer de om ernæring og mat. Livsviktige stoffer som proteiner, sukker, fett og stivelse beskrives i sin sammenheng. Fysikken tar opp hydro - og aeromekanikk og elektromagnetisme. Ringeklokka, telegrafen, elmotoren osv. Læreren illustrerer med praktiske eksempler og tilpassninger. Viktig for naturfagene er å skape en forskende og undersøkende grunnholdning der iakttagelse og tenkning forenes.
Selv mennesket har en mekanisk fysisk side: skjelettet. Kunnskapen de får om dette utdypes og konkretiseres gjerne gjennom modellering og tegning.
I matematikken lærer vi også om lover som styrer hva som skjer: Kvadratrøtter, vinkler og ligninger. I eurytmien lærer elevene å bevege seg i ulike geometriske former som gjenspeiler musikken og språket. Slik tar de del i de ulike formene både gjennom tenkning, følelse og vilje.
I maling og tegning går vi over til svart-hvitt og forlater fargene. Lys og skygge blir viktig. Puberteten er kontrastenes tid.
I åttende klasse avsluttes en periode i elevenes liv. På ungdomstrinnet får de ny klasselærer.