Årstidsfester

Den som ikke lever sitt liv etter klokka eller almanakken, lever sitt liv på slump, sier et gammelt ordspråk. Det er et faktum at så fort vi har fått vårt eget hjem, så begynner vi å skape tradisjoner ut fra våre kulturelle betingelser. Slik er det på skolen vår også. Tradisjonene begynte med at barnehagen og skolen startet. Etter som årene har gått har vi fått en jevn rytme på alle årstidsfester og månedsfester, små høydepunkter i hverdag og høytid. Tradisjonene gir skolen vår karakter. Vi forsøker å ta vare på de festformer vi har fått i arv fra vår kristne europeiske kultur, som lever i stadig vekslende ritualer diktert av årstidene og kirkeåret.

Vi vil her fortelle litt om det som foregår gjennom året i fellesskapet, hvor hele skolen er samlet enten ute eller i den fine salen vår.Den største delen av planleggingen og forberedelsene til disse tradisjonene foregår i klasserommet hos hver enkelt klasse.

Skolestart

Vi starter hvert skoleår i midten av august med felles samling i salen. Pedagogisk leder ønsker velkommen, den nye 2. klassen blir hilst fram og tatt imot av fadderklassen sin. Nye lærere og elever ved skolen ønskes velkommen, og etter felles sang går hver til sitt klasserom. Dette er en hyggelig og høytidelig start på året, og galleriet er som på alle fester i salen fylt av foreldre, søsken og venner.

Høstfeiring

Så er det ordinære skoledager fram til slutten av september. Da er det de tre laveste klassetrinnene som feirer høsten med en fest ute. Barna tar med seg av all grøde som jorden har gitt oss. I alle klasserommene bugner det av frukt, grønnsaker og bær. Den store høstfesten forberedes i flere dager. På den store dagen koker vi suppe av grønnsaker elevene har med. Alle spiser og koser seg med alt de har forberedt, det blir fortelling og ikke minst felles ringleker.

Nå går det ikke lenge til neste store fest, St. Mikaels-festen. Her er alle klasser med. Den forberedes i flere dager, og så tett opp til 29. september som mulig er alt klart. Vi samles til et stort felles skuespill hvor alle klasser har sin rolle og sier sine replikker i kor. Blant de største elevene finner vi St. Mikael, ridder Georg, prinsessen og dragen. 4. klasse får rollene i smia. Deretter serveres eplekake og saft til alle, og så er det motsprøvene som skal utforskes. De finnes av ymse slag fra år til år ute i skogen og rundt om på skolen. Denne dagen er det ingen ordinær undervisning.

Oktober kommer uten store høytider, så her får vi endelig avholdt årets første månedsfest. På disse festene er det vårt mål at så mange klasser som mulig gir oss andre et lite innblikk i en av periodene de har hatt dette året. Månedsfestene varer i en skoletime, alle klassene samles i salen. Ellers går dagen som vanlig.

Vinteren og julen

11. november er St. Martins dag. Så nær opp til denne datoen som mulig har de 4 minste klassene lanternefest. Vakre lanterner lages i god tid, sanger øves inn og 5. klasse øver spesielt på lyseurytmi. Lyseurytmien blir vist for hele skolen i skoletiden, og for foreldrene på kveldstid. Selve lanternefesten foregår på kveldstid, etter at det er blitt mørkt. De 4 minste klassene møter til felles fortelling, så går man i mørket til klasserommene der lanternene står ferdig tent. På rekke og rad vandrer store og små ut med lanternene sine mens sangen stiger fra det opplyste toget.

Nå går det fort til advent. Etter at julemarkedet er avviklet i slutten av november, er det en fryd å gå inn i adventstiden. I begynnelsen av denne tiden går de minste klassene i adventshage. En spiral av granbar er lagt i eurytmisalen. Innerst inne står et stort, levende lys. Noen lærere eller foreldre spiller adventsanger. I denne høytidelige atmosfæren kommer en og en klasse med foreldre og søsken. Ett og ett barn får sitt lys, som de må hente ild til innerst i spiralen hos det store lyset. Lysene som barna tenner blir etter hvert plassert i spiralen. Dette er en stille og høytidelig stund for alle som er med.

Den første mandagen etter hver av adventsøndagene samles de som vil i foajeen, peisen er tent og ungdomskoret synger 2–3 julesanger. Lucia-dagen, 13. desember feirer vi også så tett opp til den datoen som mulig. Da er det 3. klasse som forbereder og øver, kler seg i hvite kjoler og bærer lys, og i løpet av hovedfag og de to første fagtimene får alle klassene på skolen lussekatter og nydelig sang, og alle er kledd i hvite kjoler og bærer lys. Adventstiden foregår ellers i hver klasse, før vi møtes i salen igjen til juleavslutning og julespill.

Siste uken før jul har vi først juleavslutning. Tradisjonen rundt denne har formet seg gjennom mange år. Det er en månedsfest med julesanger og musikk. Vi har både barnekor og ungdomskor på skolen, og begge korene har øvd inn noe spesielt til jul som presenteres på denne avslutningen.

Julespillet Kristi fødselsspill og hyrdespillet er julegaven fra lærerne til elevene, for det er lærere, ofte med litt støtte fra foreldre eller elever, som har rollene. Kristi fødselsspill er et naivt tablå av juleevangeliet, mens hyrdespillet er humoristisk og livlig. Denne dagen starter noe senere. Dette spillet vises for hele skolen i skoletiden den den siste skoledagen før jul. Etter felles avslutning i salen ønsker vi hverandre god jul, og så går vi til en velfortjent juleferie.

Nytt kalenderår og karneval

I januar møtes vi igjen. Er vi heldige, har kanskje en klasse øvd inn Draumkvedet, som framføres i denne første tiden etter jul. I slutten av januar har vi vår andre månedsfest. Dette foregår i en skoletime, og dagen går ellers som vanlig.

Februar kommer med brask og bram. Den er karnevalets måned. Sammen med trinnkoordinatorene planlegger årstidsgruppen denne store festen, som alltid legges til siste skoledag før vinterferien. Vi kommer fram til et hovedtema, ellers kler de minste klassene seg ut etter trinnets tema. Vi starter denne dagen noe senere enn vanlig. Alle samles i salen, og hver klasse bidrar på scenen. Så går vi alle ut i foajeen for å handle med karnevalspengene våre, som alle får - også gjestene våre. For denne dagen er alle velkommen bare de er utkledd!

Påske- og vårtid

Kommer påsken sent blir det plass til en månedsfest i mars. Kommer påsken tidlig, blir nå neste samling påskeavslutningen. Påskeavslutningen markeres gjennom fortelling, musikk og eurytmi. Denne avslutningen har et høytidelig preg. Skoledagen går ellers som vanlig denne dagen.

Neste store fest er 17. mai. Denne festen er det foreldrene i 4. klasse som planlegger og arrangerer. Forberedelsene begynner tidlig på året. De siste årene har det virkelig blitt sving på denne festen, med eget foreldrekorps og mye musikk på skoleplassen etter toget. 2–7 klasse går i toget, og oppfordres til å opptre under feiringen på skolen etterpå. Dette er virkelig en fest i det store fellesskapet med barna, foreldrene og lærerne, og sist men ikke minst alle venner av skolen som finner veien til oss denne dagen. Alle som kommer bringer med noe godt å spise til fellesbordet. Alle lærerne på barnetrinnet deltar på 17. Mai-festen, gjerne også lærerne på ungdomstrinnet, men det er mer opp til dem selv.

Pinsen har vi også forsøkt å markere de siste årene. Denne høytiden er en framtidshøytid. Det er vanskelig å finne den rette formen, men i første omgang har vi valgt å legge vekt på det fargerike fellesskapet, den sosiale impulsen. Dette får være en fest som utvikler seg med tiden. Vi er sammen i salen en fagtime.

Sommerfest

Og så er det bare en fest igjen – sommerfesten. Den siste skoledagen i skoleåret møtes vi igjen i salen. Denne dagen gjør vi ekstra stas på avgangsklassen vår, og vi sier farvel til lærere som eventuelt slutter eller går ut i permisjon. Ellers er det sangen og musikken som råder denne dagen, vi lager en lett og sommerfylt avslutning, før vi ønsker hverandre en god sommer og takker for skoleåret som har gått.